Hei alle sammen!
Da var det lenge siden siste innlegg. De siste 5 månedene har jeg bodd i La Paz i Bolivia.
Her har jeg vært volontør for misjonsalliansen. Som volontør jobbet jeg som engelsklærer i fattigbyen El Alto.
De første 4 ukene av Boliviaoppholdet hadde vi intensivt spanskkurs mens vi jobbet på et statlig barnehjem. Min språklærer het Fabiola, noe som kanskje kan minne litt om en blomst, men det var hun ikke, hun var en bolivianer. Jobbingen på barnehjemmet var utfordrende og tøff, men på en annen side var det veldig lærerikt og givende. Etter de 4 første ukene hadde vi introuke hvor vi ble bedre kjent med misjonsalliansen sine prosjekter. Etter introuka startet jeg på min hovedjobb, som engelsklærer på skolen Rafael Mendoza. I løpet av ei uke hadde jeg rundt 600 elever, med ca 40 i hver klasse. Jeg jobbet sammen med en boliviansk engelsklærer som het Ruben. Han var en alsidig mann som kunne det meste, spille gitar, male/tegne, kunne snakke engelsk/aymara og spansk for å nevne noe. Ruben var 27 år og bodde hjemme sammen med broren og mora. Huset hadde 1 rom hvor alle sov.
Til vanlig jobbet jeg 4 dager i uka på Rafael Mendoza, men grunnet Bolivias 250 festdager ble det mye fri etterhver, hvertfall hvis man regner med en dag etter hver fest til å komme seg på.
Skolen jeg jobbet på ligger på El Alto, mens jeg bodde ganske langt nede i La Paz. Dette førte til at jeg hadde en liten time skolevei hver dag. Da tok jeg tre forskjellige minibusser, hvor man stappet inn folk til det fult, det vil si ca 15 personer.
I helgene reiste vi mye rundt i landet. Vi besøkte blant annet Sucre, Salar de Uyuni (verdens største saltørken) og syklet verdens farligste vei. Sucre er ofisiell hovedstad i Bolivia og ligger mye lavere enn La Paz. Denne byen ble bygget av spanjolene da de kom, siden de ikke orket høyden i La Paz. I Sucre var arkitekturen veldig europeisk og folkene som bodde der var også mye hvitere og hadde mer spansk blod. Saltørkenen var en snål plass å være. Det var som å kjøre på snø selv om det var godt og varmt. Vi var bare i Saltørkenen 1 dag, men hvis du tar en lengre tur kan du se den røde og den blå sjø. Å sykle dødsveien var helt fantastisk. Da begynte vi på 4 700 meter og endte opp på ca 1 000 meter. Vi syklet med et selskap som het "Gravity assisted mountain biking", hehe. Det ble mye mer trykking på bremsene enn på pedalene. På 4 700 meter var det nesten frost og ingen vegitasjon, mens det på 1 000 meter var papegøyer, aper og maurslukere.
I begynnelsen av desember tok vi den siste reiseinnspurten før flere av volontørene skulle reise hjem. Vi besøkte Arica i Chile og Buones Aires. Arica var heilt konge. Her lå vi ved Stillehavets kyst og slappet av og solte oss. Ettersom de andre er endel brunere enn meg opprinnelig tenkte jeg at jeg skulle sjokksole meg litt den første dagen, noe som ikke ble så veldig vellykket. Etter 2 dager på beachen og litt farge, for min del så jeg ut som et bringebærdrops, returnerte vi til La Paz. Et par dager seinere reiste vi til Bounes Aires. Bounes Aires var akkurat som å komme til Europa. Her kunne man gå på McDonalds og taxier som faktisk hang sammen. Prisene begynte også å nærme seg veldig beskjedent de norske. Etter noen dager med shopping i Bounes Aires gjalt det å skynte seg tilbake til La Paz hvor jeg skulle hente Ruth på flyplassen. Flaut som det er må jeg ærlig innrømme at jeg sovnet med flagget i fanget og først våknet da Ruth var kommet ut og sto og fliret av meg.
Da det nærmet seg jul begynte flere av volontørene å reise hjem og vi som var igjen fikk besøk.
Det var superkoselig å få besøk fra Norge. Jeg prøvde så godt jeg kunne å vise de rundt i Bolivia pg stavret meg fram på spansk.
Vi besøkte Copacabana og Soløya, Combaya og kjørte 4-hjuling til El Alto. Ellers ble det litt handling i La Paz, mest ull, men også litt andre ting.
Noen dager uti januar reiste mamma, pappa og jeg til Cozco i Peru. Her hadde vi en dag i Cuczo før vi hadde en dag i Machu Picchu, inkaenes storsete. Machu Picchu er verdens nest største turistatraksjon etter pyramidene i Egypt.
Dagen etter tok vi fly fra Cozco til Lima. Vi tibragte en dag i Lima, var blant annet en tur nede ved stillehavet. På kvelden reiste vi inn til flyplassen og fløy til Amsterdam og etter det videre til Kjevik. På Kjevik sto Ruth, Susanne, Yvonne og Eivind og tok oss imot.
